Versjon 1.0.0-alpha.1nyeste
Kapittel 1.3
Organisasjonen, menneskene i den, og hva som forblir privat
Hvordan Nexus modellerer en organisasjon og rollene menneskene i den har, hvem som kan kjøpe og gjøre krav på Adverant-kontoen, og grensen mellom hva administratorer kan se og hva som forblir privat for hver enkelt.
Denne siden er oversatt med KI fra den engelske originalen. Hvis noe er uklart, er den engelske siden referansen. Les denne siden på engelsk

Aoife Brennan er IT-sjef ved Harrow Port Authority og en av de to eierne deres i Nexus. Da Harrow først snakket med Adverant, handlet spørsmålet fra de ansatte slett ikke om funksjoner. Det var enklere enn som så: Vil IT kunne lese meldingene våre? Aoife åpnet sin egen personvernside i Nexus og snudde skjermen slik at de kunne lese den. To kolonner. Hva administratorer kan se, og hva de ikke kan se.
Den siden er et godt sted å starte dette kapittelet, fordi den setter tonen for alt annet i det. Nexus gir administratorer reell kontroll over hvem som kan gjøre hva. Systemet gir dem nesten ingen innsikt i hva folk faktisk skriver.
Organisasjoner og forretningsenheter
Alt i Nexus tilhører en organisasjon. Folkene i den og filene deres ligger der, sammen med arbeidsflytene og modellnøklene, og ingenting krysser over til en annen organisasjon med mindre noen setter opp en forbindelse med vilje. Community rommer én organisasjon per installasjon. Enterprise kan romme flere, og en person som tilhører mer enn én, bytter mellom dem øverst i menyen.
Inne i en organisasjon legger Enterprise til forretningsenheter. En enhet kan være en terminal eller en region. Den kan også være en funksjon som økonomi. Harrow har en enhet for hver av de to terminalene sine og én for hovedkontoret. Enheter er viktige fordi innstillinger flyter nedover gjennom dem. Organisasjonen angir en verdi; en enhet kan stramme den inn for sine egne folk, men kan aldri gjøre den romsligere. En innstilling som organisasjonen har låst, viser hvem som låste den, rett ved siden av verdien, slik at ingen trenger å gjette hvorfor de ikke kan endre den.
Den samme regelen gjelder ett nivå opp. Lisensen din sier hva organisasjonen kan bruke, og en administrator kan stramme det inn, men aldri utvide det.
Grupper går på tvers av enheter. En gruppe som «Pilotage desk» kan hente folk fra både terminalene og hovedkontoret, og den kan komme fra bedriftskatalogen eller opprettes manuelt i Nexus. Grupper brukes overalt hvor det trengs en liste over personer: i innstillinger og delingsregler, og for å avgjøre hvem som godkjenner hva.
De seks rollene
Hver person i en organisasjon har én av seks roller: eier, administrator, medlem, leser, utvikler eller faktureringsadministrator. De fleste hos Harrow er medlemmer, som gjør det daglige arbeidet sitt i Nexus. Lesere kan lese det som når dem, og ikke endre noe. Utviklere bygger på plattformen. Eiere og administratorer styrer organisasjonen: de ser brukerne og påloggingene, setter reglene for totrinnskontroll og endrer innstillingene. De ser også kjøringene og godkjenningene disse kjøringene venter på.
En eier har alle rettigheter i kraft av å være eier, og en administrator kan ikke avslutte påloggingen til en eier. Harrow har to eiere, som er et fornuftig minimum: at én person er på ferie, bør ikke etterlate organisasjonen uten noen på toppen.
Siden Roller lister opp hver rettighet i klartekst, sammen med rollene som har den, lest fra det samme registeret som systemet sjekker ved hver forespørsel. Dermed kan ikke siden avvike fra det programvaren faktisk håndhever. I Community er de seks rollene faste. Enterprise legger til egendefinerte roller, bygget fra den samme listen over rettigheter, for organisasjoner der stillingstitlene ikke passer inn i seks bokser.
Et medlem som forviller seg inn på en administratorside, får ikke opp en tom feilmelding. De ser den i skrivebeskyttet modus, der hver rad er nedtonet med «Bare administratorer kan endre dette», og siden oppgir hvem som er administratorer og hvordan de kan kontaktes.
Rettigheter på Adverant-kontoen
Det finnes et annet sett med tillatelser som folk noen ganger blander sammen med roller. Harrow har også en konto hos Adverant. Det er der lisenser bestilles og lastes ned, og der installasjoner gjøres krav på. Hvem som kan handle på den kontoen, avgjøres per person, uavhengig av hvilken rolle vedkommende har inne i selve installasjonen. Det er fem rettigheter:
| Rettighet | Hva den tillater |
|---|---|
| Kjøp | Endre abonnementer og plasser |
| Last ned | Laste ned avbildninger og installasjonsprogrammer |
| Gjør krav på | Knytte en installasjon til denne kontoen |
| Se fakturaer | Se fakturaer og betalingsopplysninger |
| Åpne brukerstøtte | Åpne og følge opp brukerstøttesaker |
Fire av dem trer i kraft i det øyeblikket de blir gitt. Kjøp er annerledes. Å kjøpe binder organisasjonen til en kontrakt, så det å gi noen rett til å kjøpe venter på en person nummer to som allerede har rettigheten, og denne personen kan ikke være den som ba om det eller den det gjelder. Å trekke tilbake en person avslutter rettighetene deres på kontoen, men enhver installasjon de har gjort krav på, forblir knyttet til organisasjonen.
Pålogging og ekstra kontroller
Folk logger på med en passnøkkel eller gjennom bedriftens egen påloggingstjeneste, og Google- og GitHub-kontoer fungerer også. Community kobler til én bedriftspålogging. Enterprise kan kreve det for alle og holde brukerlisten synkronisert med bedriftskatalogen, slik at noen som slutter, mister tilgangen ved neste synkronisering, mens arbeidet deres blir værende hos enheten. En administrator må teste bedriftspåloggingen med sin egen konto før den kan kreves for alle, og en nødpålogging for administratorer holdes tilgjengelig for den dagen tjenesten skulle gå ned. Hver bruk av denne nødpåloggingen blir loggført.
En totrinnskontroll er det ekstra trinnet etter det første: en passnøkkel eller en sekssifret kode fra en autentiseringsapp, der reservekoder vises én gang når det settes opp. Eiere og administratorer kan kreve totrinnskontroll for alle fra i dag eller fra en valgt dato. Når regelen trer i kraft, ber påloggingen folk om å sette det opp og gir dem én ukes utsettelse; etter det blir det nektet å hoppe over. Siden Totrinnskontroll viser hvem som ikke er klare, slik at ingen trenger å oppdage det i døren. Administratorer selv logger aldri på med bare passord.
Siden Økter viser påloggingene til hver person med enhet og sted for hver enkelt. Når et medlem melder en bærbar PC tapt, logger en administrator av akkurat den enheten og lar telefonen være i fred. Å logge av alle samtidig krever en person nummer to.
Hva en administrator kan og ikke kan se
Her er grensen, slik den vises på personvernsiden til hvert medlem.
| Administratorer kan se | Administratorer kan ikke se |
|---|---|
| Navnet ditt, rollen og enheten din, og når du sist logget på | Hva du skriver i meldinger eller direktemeldinger |
| Hvor du er logget på, etter enhet og sted | Hva som ligger i filene eller notatbøkene dine |
| Hvor mange meldinger, filer og notatbøker du har | Hva som ligger i e-posten din |
| Jobbene du har startet, og statusen deres | Hva assistenten husker om deg |
| Din andel av forbruket på kunstig intelligens (KI) | Hva du spør assistenten om, og utkastene dine |
Kortversjonen er navn, antall og statuser, aldri innhold. Det samme prinsippet går igjen på hver eneste administratorside. En kjøring viser hva som kjørte og hvem som startet den. Den viser også status og forbruk, men aldri hva som gikk inn eller kom ut. Katalogsiden for notatbøker viser hver notatbok etter eier og størrelse. Minnesidene viser hvor mange fakta assistenten lagrer om hver person (høyst 40), aldri selve faktaene.
Når en administrator faktisk trenger å se det et medlem ser for å hjelpe til med et problem, finnes det en måte som etterlater seg spor. «Se det slik de ser det» åpner en skrivebeskyttet visning av konsollen slik den personen ser den. Den varer i 30 minutter og krever først en totrinnskontroll og en skriftlig begrunnelse. Medlemmet blir varslet, et banner vises øverst hele tiden, og de private elementene deres forblir skjult. For det vanligere spørsmålet, hvorfor Tomás ikke kan åpne dette, går siden Forklar tilgang gjennom kjeden trinn for trinn og navngir trinnet som blokkerer.
Personlige ting forblir private, selv innad i organisasjonen
Noen ting tilhører en person, ikke organisasjonen som har ansatt vedkommende. Postkassen og notatbøkene er deres egne, og det samme gjelder direktemeldingene og det assistenten måtte huske om dem. Nexus holder dette privat, selv for organisasjonens egne administratorer.
Dette handler ikke om et skjult menyvalg. Hvis en administrator forsøker å åpne en kollegas postkasse, nekter Nexus med koden PRIVATE_TO_ITS_OWNER og viser i stedet til riktig fremgangsmåte for en juridisk sak. Private elementer er kryptert med en personlig nøkkel som tilhører den enkelte personen, og sletting av denne nøkkelen gjør de private elementene uleselige overalt, inkludert i sikkerhetskopier.
Nødtilgang finnes, fordi nødsituasjoner oppstår. En administrator kan åpne noens minne i en krisesituasjon ved å oppgi en årsak, men hver administrator har en myk grense på 10 slike tilfeller per kvartal og en hard grense på 25, hvorpå Nexus nekter tilgang. Hver bruk blir registrert, og personen blir varslet neste dag sammen med årsaken. På personvernsiden sin kan medlemmer se hva administratorer kan og ikke kan se om dem, samt hver gang noen har sett etter.
For de ansatte ved Harrow ble effekten slik Aoife håpet på. Folk bruker assistenten til reelt arbeid fordi de vet at ingen leser dem over skulderen. Kapittel 1.5, Tillit og etterlevelse, dekker den andre siden av samme sak: loggen som beviser hvem som gjorde hva, for revisoren som trenger det.


